Den første teksten og ny jobb

Som nevnt leverte jeg min første mappeoppgave denne uka. Etter flere tilbakemeldinger har jeg bearbeidet utkastet mitt, og det lyder nå som følger:

Beretningen om et liv

1984. Svanesjøen. Tusen blanke øyne fylte den overveldende salen. Tsjajkovskijs dramatiske komposisjon drønnet ut i salen mens spinkle kropper trippet bortover scenegulvet. Jeg satt ytterst på stolen min og betraktet danserne, spesielt hovedpersonen. Svanen som ble et menneske om natten. Smidig og lett fløy hun gjennom rommet, som en ekte svane. De definerte musklene spilte for hver bevegelse hun gjorde. Gang på gang ble hun kastet opp i luften før hun grasiøst landet på bakken igjen.

Jeg ønsket så inderlig å bli som henne.

Speilet var ikke min venn den kvelden. Det viste ingen svanekropp. Ingen kunne påstå at jeg var noe annet enn smal, men muskler eksisterte ikke. Jeg tok en hårstrikk og satte opp de mørke, tykke lokkene mine i en knute. Ny kikk i speilet, jeg stilte meg på tå. Sukket. Moren min kom inn på rommet og skakket på hodet. Hun skjønte nok hva jeg holdt på med.
«Jeg ser at Svanesjøen inspirerte deg,» sa hun, halvveis i spøk.
«Jeg vil bli danser,» svarte jeg ganske kontant. Moren min lo.
«Når du finner ut hvor vanskelig det vil bli, kommer du til å skifte mening,» sa hun og forsvant ut i stuen. Jeg ble raskt dratt ned fra min vektløse tilstand.

2001. Beklageligvis fikk hun rett. Det var vanskelig. Men jeg skiftet aldri mening.

Jeg ble en svane.

Atle Næss mente blant annet at første avsnitt viste et litt for voksent blikk fra et barn, men jeg likte det så godt allerede at jeg beholdt det. Det er dessuten et forsøk på å bruke moren som en gravitasjon i kontrast til hovedpersonen, som vil være en fugl. Gi gjerne tilbakemeldinger på hvordan det og resten av teksten fungerte.

Jeg har fått jobb! Jeg skal skrive for Radio Nova, og gleder meg veldig til det. Akkurat nå skulle jeg vært på kurs for nye medarbeidere, men en mektig hodepine satte en stopper for det. Forhåpentligvis er jeg på plass i morgen. Det er frivillig arbeid, så jeg må fortsatt finne meg en betalt jobb, men erfaringen er gull verdt. Dessuten er det gøy å bli kjent med andre journalistspirer og danne et nettverk. Det er viktig at jeg skriver så mye som mulig i tiden framover for å utvikle meg videre.

Neste uke blir det mer fortellerteknikk og jeg håper vi snart skal skrive lengre tekster!