Jeg har bare gått på skolen i en og en halv uke, og jeg har allerede prokrastinert masse!
Rett inn i kjent studentstil. Tyder på at gammel vane er ekstremt vond å vende, for jeg kunne ikke vært mer motivert for dette. En utrolig deilig følelse jeg ikke har kjent på lenge. Da vi gikk gjennom læringsplanen i forrige uke var det ingenting jeg IKKE hadde lyst til å lære mer om. Jeg gleder meg til de neste to årene.
Den første uka var preget av fadderopplegg, som jo hører med, og jeg har blitt kjent med mange på mitt eget studie. Kunne sikkert ha blitt kjent med enda flere om jeg hadde fulgt noen av disse rådene:
Skoletimene i forrige uke var i grunn bare innføringer og informasjon, nesten litt for mye for mitt lille hode. Jeg merket også hvor vant jeg var med å alltid ha skolearbeid hengende over meg, det var frustrerende å bare kunne gå hjem fra skolen uten noen plikter. Ganske trist, egentlig.
Men i går fikk vi vår første hjemmeoppgave! Det heter ikke oblig på denne skolen, tydeligvis, nå har vi lekser, litt som på videregående. Ganske mye som minner om videregående, vi har opprop før timene også. Anyway, vi har nå et tre ukers kurs i språk og fortelling med forfatter Atle Næss. Show it, don’t tell it er en gyllen regel i all skriving, og det er dette vi jobber med nå. Språklige bilder; å skrive levende og engasjerende, få leseren til å føle at den er til stede i handlingen. Det er utfordrende, og jeg lærer mye allerede. Det er naturlig nok noe fiksjonsrettet, noe jeg ikke er så sterk på (hey, det er derfor jeg vil bli journalist, right?), men jeg ser at det er relevant. Spesielt siden jeg er interessert i featurejournalistikk, som jo krever at man skriver på en annen måte enn de straight forward nyhetsartiklene.
Første hjemmeoppgave lød som følger: Skriv en scene på rundt 15 linjer som kunne vært introduksjonen til boka Beretningen om et liv. Fiktiv eller ekte hendelse. Husk å vise, ikke fortelle. Ingen flere instruksjoner.
Her kom prokrastineringen inn, men jeg jobbet med de 15 linjene som en helt i går kveld, og rett over midnatt sendte jeg førsteutkastet til Atle Næss. I morgen kan jeg forhåpentligvis sanke inn noen tilbakemeldinger, jobbe mer på den og publisere den her.
So long!