Hei, inspirasjon!

Dette er hva jeg fikk opp da jeg søkte på "inspired" og "creative" på Colourbox. Hvorfor er soloppganger alltid med når man snakker om inspirasjon? Hmm.

I dag har jeg vært på BloggCamp. Litt fordi det var gratis, mye fordi jeg er så nerd at jeg liker foredrag og sånt, men aller mest for å bli inspirert. Jeg har en tendens til å bli overinspirert av slike ting, faktisk. Når jeg går hjem etter å ha hørt på mennesker som har fått til noe, ivrer jeg etter å få til noe, jeg også. Jeg vil starte mange prosjekter på én gang, få til alt på én gang.

Akkurat slik har jeg det nå.

BloggCamp er altså en fagdag der man får servert mange små foredrag med litt faglig input i hver. Blogging, markedsføring – både personlig og profesjonell – og foto var årets emner. Jeg er interessert i dem alle. Så nå prøver jeg å organisere all informasjonen, og finne ut hvordan jeg kan bruke den til noe fornuftig.

Inspya - inspire

Her er hva jeg sitter igjen med etter BloggCamp2012:
1. Jeg vil bli en bedre blogger

…fordi blogging er så j*vlig viktig. Neida, men jeg liker jo egentlig å skrive her inne, så hvorfor det skjer så sporadisk aner jeg ikke. Eller, jeg vet jo at det kommer av andre prioriteringer (Du vet; Facebook, Twitter, fjas). Likevel burde jo skrivegleden motivere meg til å blogge mer. Men nei. Og når jeg først gjør det, er det så og si ingen rød tråd heller. Det skal man jo ha, sier de. Nå har jeg litt sosiale medier, litt reise, litt personlige greier – det blir ingenting av noe. I dag har jeg fått mange gode tips som jeg håper jeg kan bruke når jeg bare blir ferdig som student – om TRE uker!

2. Jeg vil fortsatt jobbe i media

Det er ingen tvil om hvor hjertet mitt ligger hva karriere angår. Jeg har nok perioder hvor jeg går lei av maset om sosiale medier (derav lang pause fra dette temaet her inne), men jeg fikk en god boost i dag. Påvirkningskraften man oppnår gjennom disse er helt unik, og jeg slutter ikke å fascineres av det. I dag er jeg journalist, noe jeg vil fortsette med så lenge jeg synes det er gøy. Om ti år er jeg fortsatt i media, men kanskje på «den andre siden». Kommunikasjon er så vanskelig for mange, og jeg vil være en del av teamet som gjør det enklere.

3. Jeg må ta vare på hobbyen min

…som er foto. Bare tjue minutter av dagens opplegg handlet om fotografi, men det var nok til å motivere meg til å ta flere bilder. Jeg elsker å ta bilder. Så fort jeg får et kamera mellom hendene, er det ikke måte på hvor spennende en kvist kan bli. Også en ting som blir nedprioritert av grunner jeg ikke forstår. Det verste er at det er jo så lett. Hele verden er et eneste fotostudio, men jeg klarer likevel ikke ta med meg kameraet i veska. Tre uker…

Midt i eksamenstida var dette akkurat det avbrekket jeg trengte. Nå er jeg inspirert igjen, endelig.

Reklamer

Sosiale medier er en forbannelse

Sosiale medier handler ikke bare om å være på nett

Sosiale medier handler ikke bare om å være på nett

Vel, for mange i alle fall.

Man kommer ikke fra det faktum at man er litt «utafor» hvis man ikke befinner seg på et eller annet sosialt medie nå. Jeg har skrevet om det tidligere. Det gjelder både privatpersoner og bedrifter. Mens jeg har studert (jeg studerer forsåvidt fortsatt) media har jeg blitt mer og mer bevisst på bruken av både Facebook og Twitter med flere, men jeg opplever at mange ikke er i nærheten engang. Her er min utblåsning om temaet.

Det jeg irriterer meg mest over er bedriftene. Når det gjelder markedsføring handler det ikke lenger om å rope høyest eller mase mest, men om langsiktig tenkning og relasjonsbygging. Thomas Moen kaller fenomenet «fireworks vs bonfires», som jeg synes er et godt visuelt bilde på nettopp dette. Fireworks dreier seg om tilbudsplakatene med stjerner og – ja, fyrverkeri – for å fremheve tilbudskampanjer. «SALG!» og «TILBUD!» er vi nå blitt ganske immune mot fordi vi ser det overalt, hele tiden. Bannerklikk har blitt redusert med så mye som 50% siden 2007, for å ha et tall å underbygge med. Bonfires, derimot, dreier seg om at bedriftene bruker sosiale medier til å skape et sted der de kan møte forbrukerne og som forbrukerne føler at de vil komme tilbake til. Et koselig leirbål, altså. Jeg tror jeg har lyst til å kalle dette «den gamle» og «den nye» markedsføringen.

Så til utblåsningen: Hver gang jeg ser en Facebook-page som bare inneholder «den gamle markedsføringen» får jeg lyst til å gi den aktuelle bedriften en ørefik. Eller i det minste sende en veldig sint mail. «Hvorfor er dere på Facebook?!?» ville jeg skrevet. Og dette gjelder definitivt mange bedrifter, uten at jeg nevner navn. Et godt kjennetegn er at veggen deres bare inneholder deres egne poster. Hva er poenget med å benytte et sosialt medie hvis man ikke er sosial? Det ligger i ordet at det handler om en dialog – man skulle tro at bedriften klarte å klekke ut at denne dialogen er med forbrukerne. En statusoppdatering som sier «Nå har vi tilbud på dette fantastiske produktet!» rett og slett skriker monolog. Det samme gjelder alle andre nettsamfunn; har du ikke noe bedre å komme med, bør du kanskje holde tyst her også.

Nå skal jeg bryte min egen regel og nevne navn likevel, for jeg er ikke bare sur og grinete. Det finnes flinke aktører også. Hardware.no bruker Facebook rimelig aktivt, men ikke for å reklamere for noen. De er heller ikke en leverandør av noe produkt, men er likevel et godt eksempel på at det funker å åpne seg for publikum, gjøre markedsføringen mer personlig og rett og slett framstå som folkelig. De publiserer ikke bare artikler de har skrevet og håper på det beste, men poster bilder fra kontoret og forteller om hverdagen i bedriften. For eksempel da de gjorde en hel artikkelserie om en stakkars PC-bruker som måtte ty til Mac mens PCen var til reparasjon. Eller da de utførte «knusetesten» og filmet hele seansen. De oppnår masse oppmerksomhet uten å prøve for hardt. Jeg liker det.

MEN: Alle trenger altså ikke Facebook. Eller Twitter. Eller Google+, for den som er (eller vil være) så innovativ. Slik jeg ser det handler det om målgruppe; noen bedrifter retter seg mot mennesker som ikke bryr seg nevneverdig om sosiale medier. Det kan helt klart også handle om mangel på kunnskap rundt det hele. Hvis dere så fryktelig gjerne vil joine Facebook for å nå ut, men ikke har peiling, har jeg ett tips: Hyr en kommunikasjonsrådgiver – nuh!