Jeg må snakke litt om Justin Bieber. Ikke fordi jeg digger ham – jeg har faktisk aldri hatt noe forhold til denne personen før. Men den siste måneden har jeg omtrent ikke hatt noe valg; alle som leser nettaviser har fått ham omtrent opp i halsen. Plutselig var han der. Plutselig i Norge. Og for et hysteri. Jeg ble helt målløs; jeg hadde ikke engang hørt musikken, men han har en større innflytelse på flere tenåringsjenter enn jeg kunne innbilt meg. Og dette stammer fra noen YouTubevideoer?
Jeg fascineres stadig av måten web 2.0 gir nye muligheter for påvirkning, og ikke minst makt. Noen kaller det Pop Star 2.0, og det er akkurat hva det er. Det holder ikke å gjøre ting på «gamlemåten» lenger. Skal du bli noe eller noen i popverden i dag, må du over på sosiale medier. Tidligere var disse popstjernene så fjerne fra virkeligheten. Så lite folkelige (med noen hederlige unntak, såklart). Jeg husker jo selv min prektige boybandperiode; da hadde fansen et fellesskap hvor vi snakket OM idolene våre. Nå deltar stjernen selv i dette fellesskapet, og det gjør ham mektigere enn noen gang. Forbes har listet Bieber som nummer tre på lista over de mest innflytelsesrike kjendisene i verden. Han danker ut gamle ringrever man skulle tro var mektigere, som Elton John og Paul McCartney (gud, jeg høres gammel ut nå….) – nettopp fordi han har tatt en ganske annen rolle som artist enn hva de gjorde da de en gang i steinalderen inntok musikkscenen. Men det gjør noe med fansen – på en negativ måte.
I går ble billettene til neste års nevrosefest lagt ut. Etter det omstridte overraskelsesbesøket som bare småjentene satte pris på, var det vel ingen som ble overrasket over et nytt kaos. Men nå har kaoset flyttet seg til landet der det hele begynte – Internett. Norske twitrere har måttet kjempe hardt for å unngå å få minst én sinna Beliebertweet i feeden sin. Og alle kjenner vel minst én som har skrytt av å ha kjøpt billetter på pur faen. Om det er sant eller ikke, er ikke poenget.
Vi elsker å hate Beliebers, og vi elsker å hisse dem opp, for så å kunne hate dem enda mer. Historier om folk som kjøper billetter bare for å brenne dem og legge ut bilder av ritualet på nettet. Venner som svarebørs-raper (en ny utgave av faceraping, ser det ut til) kompiser. SMSer fra Beliebers på randen av selvmord hvis de ikke får puste samme luft som helten. Enkelte har til og med truet disse modige spøkefuglene. Da boyband hadde sin storhetstid tidlig på 2000-tallet, var det bare asiaterjentene som var i nærheten av så intense som Bieberfansen er i dag. Det er helt ekstremt hvor dedikerte de er, og at ikke Bieber selv er livredd, er et mysterium.
Jeg har lenge lurt på hva som skal til og hvem som skulle få den samme statusen som de virkelig store gutta på 60- og 70-tallet. Det virker som om jeg har fått svaret nå. Det som skal til er en vilje til å brette ut livet sitt for verden, et smart markedsføringshode og tilgang til Internett. Personen som fikk det til er Justin Bieber (18) fra Stratford, Ontario. Mitt neste spørsmål er hvor langt strikken vil tøyes, og ikke minst: Hvor lenge det vil vare.
Ida Nyborg 