Journalistyrket er perfekt for en som vil bygge karriere. Jeg har antakelig et kontroversielt syn på hva som er viktig i livet, i forhold til mange andre. Jeg ønsker meg ikke barn, for meg er det å være lykkelig synonymt med å ha en bra karriere. Jeg har etter hvert innsett at å bli journalist – bortsett fra det rent faglige – passer meg bedre av flere grunner enn jeg først trodde. Her er de:
Muligheter og variasjon
Som journalist kan jeg jobbe overalt, med alt mulig. Jeg kan lære mange ting innenfor én stilling, og oppgavene vil aldri være like. Optimalt sett, i alle fall. Ingen saker man skriver vil være prikk lik noe man har gjort tidligere. Dessuten finnes det mange nivåer her: Jeg befinner meg nå på begynnelsen av min stige (selv om jeg har mye ansvar nå også). I journalistyrket kan jeg velge å være «vanlig» journalist for alltid, og bevege meg innenfor mange typer journalistikk. Samtidig kan jeg velge å klatre; bli redaksjonssjef, redaktør eller en annen form for leder. Eller jeg kan bli rådgiver; hoppe over til «den andre siden». Det var uansett aldri målet mitt å starte på toppen. Jeg vil bygge meg oppover.
Utfordring
Henger sammen med forrige punkt. Fordi oppgavene er varierte i både tema og størrelse, har jeg alle forutsetninger for å kunne utfordre meg selv. Jeg kan velge å skrive om et tema jeg aldri har hørt om, eller jeg kan velge å gjøre en stor sak som krever mye tid og research. Jeg kan hoppe ut i ting jeg aldri har gjort før på eget initiativ.
Arbeidsliv
Og da mener jeg et helt liv i arbeid. Jeg ser for meg at jeg vil bli deprimert når jeg en gang skal slutte å jobbe. Jeg er glad i å jobbe, og kan ikke ha fri for lenge, da går jeg på veggen. Pensjonisttilværelsen påvirker alle forskjellig, men jeg tror ikke jeg vil like det. Men jeg kan selvfølgelig ikke forutsi framtida. Som journalist kan jeg uansett fortsette å jobbe selv om jeg har nådd pensjonsalder. Ingen kan hindre meg i å fortsette å skrive.
Det å gi
Noen mennesker finner mening i å jobbe for interesseorganisasjoner, helsevesen o.l. fordi de vil hjelpe andre. Det er viktig for dem å gi andre et bedre liv – de bryr seg. Man kan si at jeg er egoistisk som aldri kunne hatt et slikt yrke, men jeg finner også en slags tilfredsstillelse hver gang jeg gjør noe for andre. Journalister jobber for andre hver dag. Vi har et samfunnsoppdrag; vi skal opplyse, avdekke og tale de svakes sak. Jeg liker tanken på at jeg kan bidra til dette, samtidig som jeg får noe ut av det selv.
Det er perfekt for meg.