For noen uker siden – eller helt eksakt 19 dager siden – bestemte jeg meg for å kutte ut kaffe. Helt. Cold turkey med en gang. Ikke fordi jeg skulle slutte for alltid, og ikke fordi jeg ville pine meg selv. Jeg ville bare se hvilken effekt det ville ha på meg. Som et morsomt lite eksperiment. Jeg følte meg ofte utmattet, og uten at jeg er noen forsker, kan det jo hende kaffe hadde en ørliten rolle her. Så jeg bestemte meg for å droppe kaffen i én måned, og heller drikke te.
Og gud, for en effekt jeg merket.
1. Hodepine
Ca. alle jeg har fortalt dette til har spurt om jeg har hatt mye vondt i hodet. En utbredt bivirkning av plutselig «mangel» på koffein i kroppen. Og joda, jeg fikk det de første par dagene. Rett i medusinskapet og inn i Paracetens lindrende rus. Nåja, rus får man vel ikke akkurat av to piller, men. Heldigvis gikk det over fort, og det var slett ikke det verste jeg opplevde.
2. Slapphet
Surprise; jeg ble trøtt av å ikke drikke kaffe. Behovet for å ta seg en lur meldte seg ganske kjapt, jeg klarte rett og slett ikke la være. MEN etter en ukes tid merket jeg at jeg ble mer og mer opplagt igjen, så jeg trodde jeg kunne klart meg fint uten kaffe sånn rent energimessig. Det sier også noe om min teori om at det å drikke mye kaffe etter hvert kan gjøre en immun mot koffeineffekten. Selvfølgelig kan utmattelse ha andre årsaker også, faktisk uendelig mange andre årsaker. Men denne uka har jeg merket av energinivået har dalt kraftig igjen, så det var en kortvarig glede, det der. Men fortsatt ikke det verste.
3. Irritabel
Nå skjønner du, har vi kommet til det verste. Ganske kort tid etter at kroppen fikk kjenne på koffeinsuget, ble jeg transformert. Til Superirritable Idabitch! Enorme humørsvingninger, generell bitterhet (eller vent, den var kanskje der fra før den) og nedovermunn. Dette jobbet jeg virkelig hardt for å skjule altså. Har ikke hørt noen klager heller, men JEG merket det, og det var jævlig. Er kaffe virkelig min kilde til lykke? Kan virke sånn, gitt. Ikke at det er verdens undergang, men det skremmer meg at humøret mitt blir så påvirket av en sånn filleting. Jeg liker definitivt Solstråle-Ida bedre enn Superirritable Idabitch.
4. Kroppen
Kort sagt: Kaffe er et utmerket middel for god fordøyelse. Say no more.
Så i dag kapitulerte jeg, rett og slett. Jeg liker ordet kapitulere. Det er mye finere enn å si «Jeg ga opp». For jeg gjorde ikke egentlig det. Ok da, så gjorde jeg kanskje det, men det var av hensyn til meg selv og de rundt meg, jeg lover. Så nå trapper jeg veldig forsiktig opp igjen. Den første kaffen var himmelsk, kan jeg fortelle dere. Nesten orgasmisk. Uten at det betyr at det blir 19 nye dager med kaffekutt igjen med det første, bare for å få den opplevelsen. No way.
Kaffe ❤
Foto: Colourbox
Ida Nyborg 
Ganske informativt! Hvis kaffen kuttes ut for hele landet vil det ha konsekvenser vi ikke har tenkt på. Det har vel vært nære på, ettersom Norge visstnok bare har blitt forsynt av én båt.
En merkverdighet at jeg ikke liker kaffe, men alt annet som er ment for å konsumeres. Gjæret hestemelk fra Mongolia? Np. Gjerne te nå og da, men kaffe smaker kattep*ss XD En stor utfordring å lære å like det, men det skal vel gå.
Før økt energi, kan det være lurt å sjekke problemene med gluten.
Jeg ble ganske skremt av påvirkningen dette hadde på meg. Nå klarer jeg meg fint med én kopp om dagen, av og til ingen, men jeg merker det fort når jeg har gått en stund uten koffein.
Dessuten, det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for å ikke drikke det, hvis man drikker det i fornuftige mengder. Jeg synes heller ikke du skal føle at du må like det, det finnes alternativer!