Jeg var ikke ferdig med å rante om markedsføring i sosiale medier nei (ref. forrige innlegg). Denne gangen vil jeg si noe til privatpersoner som forsøker å skaffe seg jobb gjennom Twitter.
Det finnes ingen tall på hvor mange som har blitt rekruttert gjennom denne kanalen (iflg. Google). Til dét er fenomenet for nytt. Men det skjer, det har vi sett gjennom solskinnshistorier som denne og denne. Jeg finner det veldig interessant og det er jo egentlig supersmart, men slike skriverier gjør også at mange får en naiv idé om at det er så enkelt som dét. Litt for ofte dukker det opp tweets i strømmen min som lyder noe sånt som «Kan noen gi meg jobb?» Tja. Det er vel ikke stort å si om den tweeten. Var det meningen at noen skulle reagere? I så fall hvem? Hva er det DU kan?
De som blir rekruttert fra Twitter er ikke de som er arbeidsløse og whiner om det på nettet. I de aller fleste tilfeller handler det om mennesker som har oppnådd gode resultater i jobben de allerede har, twitret om det og slik blitt oppdaget av sin nye arbeidsgiver.
Så: «Jeg vil ha en jobb!» eller desperat hinting i form av «Nå har jeg vært arbeidsledig i x antall måneder, DET er kjipt det!» fungerer nok ikke. Det viser vel egentlig bare at du ikke er særlig målrettet, for det første – vil du virkelig ha jobb av hvem som helst, hvor som helst? – og for det andre at du heller bruker tiden på å klage istedet for å være ute og prøve å få jobb. Her drar jeg mange over én kam, men slik jeg ser det er det mer til bry for alle følgerne dine enn det er interessant for potensielle arbeidsgivere å lese slikt.
Selv er jeg student og har ikke så mye arbeidserfaring å vise til enda, men det går fortsatt an å stille seg selv i et godt lys. Får du A på eksamen til jul – twitre om det da vel. Ikke bare markedsfører du deg selv, men du deler en erfaring med følgerne dine også, slik man skal gjøre i sosiale medier. Slik sett kan man kanskje si at «da må man tåle at man whiner også», men det gir deg fremdeles ikke jobb. Og det var jo det du ville ha?
Ida Nyborg 