Sosiale medier er en forbannelse

Sosiale medier handler ikke bare om å være på nett

Sosiale medier handler ikke bare om å være på nett

Vel, for mange i alle fall.

Man kommer ikke fra det faktum at man er litt «utafor» hvis man ikke befinner seg på et eller annet sosialt medie nå. Jeg har skrevet om det tidligere. Det gjelder både privatpersoner og bedrifter. Mens jeg har studert (jeg studerer forsåvidt fortsatt) media har jeg blitt mer og mer bevisst på bruken av både Facebook og Twitter med flere, men jeg opplever at mange ikke er i nærheten engang. Her er min utblåsning om temaet.

Det jeg irriterer meg mest over er bedriftene. Når det gjelder markedsføring handler det ikke lenger om å rope høyest eller mase mest, men om langsiktig tenkning og relasjonsbygging. Thomas Moen kaller fenomenet «fireworks vs bonfires», som jeg synes er et godt visuelt bilde på nettopp dette. Fireworks dreier seg om tilbudsplakatene med stjerner og – ja, fyrverkeri – for å fremheve tilbudskampanjer. «SALG!» og «TILBUD!» er vi nå blitt ganske immune mot fordi vi ser det overalt, hele tiden. Bannerklikk har blitt redusert med så mye som 50% siden 2007, for å ha et tall å underbygge med. Bonfires, derimot, dreier seg om at bedriftene bruker sosiale medier til å skape et sted der de kan møte forbrukerne og som forbrukerne føler at de vil komme tilbake til. Et koselig leirbål, altså. Jeg tror jeg har lyst til å kalle dette «den gamle» og «den nye» markedsføringen.

Så til utblåsningen: Hver gang jeg ser en Facebook-page som bare inneholder «den gamle markedsføringen» får jeg lyst til å gi den aktuelle bedriften en ørefik. Eller i det minste sende en veldig sint mail. «Hvorfor er dere på Facebook?!?» ville jeg skrevet. Og dette gjelder definitivt mange bedrifter, uten at jeg nevner navn. Et godt kjennetegn er at veggen deres bare inneholder deres egne poster. Hva er poenget med å benytte et sosialt medie hvis man ikke er sosial? Det ligger i ordet at det handler om en dialog – man skulle tro at bedriften klarte å klekke ut at denne dialogen er med forbrukerne. En statusoppdatering som sier «Nå har vi tilbud på dette fantastiske produktet!» rett og slett skriker monolog. Det samme gjelder alle andre nettsamfunn; har du ikke noe bedre å komme med, bør du kanskje holde tyst her også.

Nå skal jeg bryte min egen regel og nevne navn likevel, for jeg er ikke bare sur og grinete. Det finnes flinke aktører også. Hardware.no bruker Facebook rimelig aktivt, men ikke for å reklamere for noen. De er heller ikke en leverandør av noe produkt, men er likevel et godt eksempel på at det funker å åpne seg for publikum, gjøre markedsføringen mer personlig og rett og slett framstå som folkelig. De publiserer ikke bare artikler de har skrevet og håper på det beste, men poster bilder fra kontoret og forteller om hverdagen i bedriften. For eksempel da de gjorde en hel artikkelserie om en stakkars PC-bruker som måtte ty til Mac mens PCen var til reparasjon. Eller da de utførte «knusetesten» og filmet hele seansen. De oppnår masse oppmerksomhet uten å prøve for hardt. Jeg liker det.

MEN: Alle trenger altså ikke Facebook. Eller Twitter. Eller Google+, for den som er (eller vil være) så innovativ. Slik jeg ser det handler det om målgruppe; noen bedrifter retter seg mot mennesker som ikke bryr seg nevneverdig om sosiale medier. Det kan helt klart også handle om mangel på kunnskap rundt det hele. Hvis dere så fryktelig gjerne vil joine Facebook for å nå ut, men ikke har peiling, har jeg ett tips: Hyr en kommunikasjonsrådgiver – nuh!

Advertisements

3 tanker på “Sosiale medier er en forbannelse

  1. Jeg er helt enig. Spesielt Facebook er mer til bry enn det er til gagn. Jeg har en personlig facebookprofil, men jeg bruker den sjelden og når jeg en sjelden gang bruker den er det for å oppdatere med hva som skjer rundt meg. Er det noen som inviterer til noe sosialt er det ikke så sannsynlig at de tar seg bryet med å ringe eller sende tekstmelding. Man har blitt personlig ansvarlig for å holde seg oppdatert på hva andre prøver å si til deg. Makan!

    • Tja, det er vel ikke dét dette innlegget handler om – men jeg er forsåvidt enig. Her er det jo bedrifters manglende markedsføringskunnskaper og evne til å tilpasse seg nye tider jeg snakker om. Kanskje jeg skriver et innlegg om det du sier der en annen gang 🙂

  2. Tilbaketråkk: Forbannelsen del 2 « Idas blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s