Jeg går som nevnt et ganske kreativt studie kalt medieproduksjon. Her lærer man ikke å bli kreativ, men basisen til det å kunne lage noe kreativt. Det er først når du vet hvilke muligheter du har at du kan virkeliggjøre idéene dine.
Om ikke så lenge er jeg ferdig utdannet medieprodusent, eller hva jeg skal kalle det, og har vel uttrykt at jeg ikke er så selvsikker som jeg burde være. Mye av grunnen til det er at jeg ikke har benyttet de mulighetene skolen gir studentene til å utfolde seg. Veldig mange forventer mer av skolen enn hva den har gitt dem, men veldig få har faktisk tatt initiativ til egen læring. Vil man bli en flink videoprodusent er man pent nødt til å trene, og det holder ikke med skoleoppgavene man har fått i løpet av studietiden.
Det handler om å aktivt se etter muligheter til å praktisere faget man er interessert i. Jeg har i snart tre år hatt en fin utstyrspark og flere redigeringslaber til disposisjon når enn jeg måtte ønske, men jeg har utrolig nok ikke benyttet dem til annet enn nettopp disse skoleoppgavene. Det kan jeg angre på, det. Man kan ikke få kunnskap rett i fanget, man må oppsøke den selv. Det man burde gjøre var å ta med seg kamera, løpe rundt og gjøre opptak og så rett på laben etterpå. Gjerne sitte der hele natta.
Om du har muligheten til å bruke ordentlig utstyr og bli erfaren innen ditt interesseområde, så nøl ikke med å bruke den. En skikkelig portefølje er ikke dumt å ha når man etter endt utdanning skal ut i et marked der kun de beste er gode nok.
Ida Nyborg 